I dag er en trist dag i min familie. Bella hadde en stor svulst på binyrene som bare vokste og vokste. Hun sovnet stille og rolig inn hos dyrlegen i dag. Moren min og stefaren min har hatt henne i 7 år. Hun var en glad og kosete Cocker Spaniel og det blir svært tomt uten henne. I kveld har jeg tent et lys for henne og håper at hun har det bra der hun er. Ingen var som henne. Igjen er bare minnene...
.png)
5 kommentarer:
Så leit å høre. Man blir jo så utrolig glad i dyrene sine, og det er ubeskrivelig tomt og trist når de går bort.
Klem til deg.
Så trist å høre. Jeg hadde en hund i 15 år, som fikk kreft på testiklene. Var lei meg i over 2uker etterpå, og tenker ennå på han, selv om det er 10 år siden han døde.
Uansett, å ha smerte er ikke bra.
Klem
huff! dyr blir like viktige som andre familiemedlemmer, det er utrolig vondt når de går bort. sender en STOR klem!
Åh det var trist å høre...har selv en liten hund, og hun er jo min egen lille baby - bokstavelig talt!
Fikk henne som liten valp, og hun var så liten at hun fikk plass i håndneven min:)
I dag er hun en liten selvstendig ung jente på hele 5 år, tom 6 år i februar - så jeg føler virkelig med deg...
Sender en klem til deg fra både meg og Stella;)
Moren din la igjen en kommentar på bloggen min - vi har det nok akkurat like trist for tiden... Det er så tungt å innse at man ikke kunne gjøre noe mer for den fantastiske hunden sin mot slutten. Hun som satte sin lit til deg i alt. Vi slapp å grue oss til en avliving, men rakk på den annen side ikke å ta ordentlig farvel. Sorgarbeidet tar tid... Klem til dere.
Legg inn en kommentar