mandag 24. november 2008

Trist...

I dag er en trist dag i min familie. Bella hadde en stor svulst på binyrene som bare vokste og vokste. Hun sovnet stille og rolig inn hos dyrlegen i dag. Moren min og stefaren min har hatt henne i 7 år. Hun var en glad og kosete Cocker Spaniel og det blir svært tomt uten henne. I kveld har jeg tent et lys for henne og håper at hun har det bra der hun er. Ingen var som henne. Igjen er bare minnene...


5 kommentarer:

Ann Helen sa...

Så leit å høre. Man blir jo så utrolig glad i dyrene sine, og det er ubeskrivelig tomt og trist når de går bort.
Klem til deg.

Vår lille hage sa...

Så trist å høre. Jeg hadde en hund i 15 år, som fikk kreft på testiklene. Var lei meg i over 2uker etterpå, og tenker ennå på han, selv om det er 10 år siden han døde.
Uansett, å ha smerte er ikke bra.
Klem

Solveig sa...

huff! dyr blir like viktige som andre familiemedlemmer, det er utrolig vondt når de går bort. sender en STOR klem!

Rikke sa...

Åh det var trist å høre...har selv en liten hund, og hun er jo min egen lille baby - bokstavelig talt!
Fikk henne som liten valp, og hun var så liten at hun fikk plass i håndneven min:)
I dag er hun en liten selvstendig ung jente på hele 5 år, tom 6 år i februar - så jeg føler virkelig med deg...
Sender en klem til deg fra både meg og Stella;)

Janne sa...

Moren din la igjen en kommentar på bloggen min - vi har det nok akkurat like trist for tiden... Det er så tungt å innse at man ikke kunne gjøre noe mer for den fantastiske hunden sin mot slutten. Hun som satte sin lit til deg i alt. Vi slapp å grue oss til en avliving, men rakk på den annen side ikke å ta ordentlig farvel. Sorgarbeidet tar tid... Klem til dere.