Jeg har lest en ny bok som
arkvenn nå etter jul. Vanligvis leser jeg mest krim og sluker bøker fra forfattere jeg fengsles av. Mine favoritter er for tiden Håkan Nesser og Åsa Larsson, som skaper spennede univers i sine bøker med overraskende plot og personerskildringer. Jeg liker også romaner, men de må ha et fengende språk og en handling som drives framover side for side. Det må skje noe for jeg er en ganske utålmodig leser og jeg mister lett interessen om forfatteren dveler for mye ved en liten detalj.
Jeg har lest de fleste av Tore Renberg sine bøker og har likt bøkene om Jarle Klepp godt. Derfor valgte jeg den siste i rekken ,
"Dette er mine gamle dager", av bøkene jeg skulle lese.
Boken handler om historien vi alle bærer på og tanker Jarle gjør seg om sin alkoholiserte far og egen barndom. Jeg synes boken var lesbar, men skulle ønske det var litt flere hendelser fra dagens Jarle og hans eget familieliv. Jeg synes Kompani Orheim tok nok for seg om faren til Jarle. Likevel synes jeg boken var ok, Tore Renberg har et godt språk og jeg liker skildringene han gir av Jarle sitt forhold til barna sine.